 En uke går jammen fort!Mandagen begynte med oppdressing i ny drakt og fram med skinn-dokumentmappa. Nå var damene klare for seminar! Diplomat-adgangskort til FN-bygningen var det første som ble ordnet, og det var med hevet hode vi strente nedover 42nd St. med diplomatpass rundt halsen og dokumentmappa under armen..Det var unektelig litt spesielt å gå fritt rundt i FN-bygningen sammen med delegater og diplomater fra hele verden, og prøve å ikke måpe og se alt for malplassert ut. Vi øvde inn “diplomatknekken”, og syntes selv vi åpnet dørene med adgangskortet på en veldig dreven og proff måte etter kort tid:) Dagene gikk med møter med både norske og utenlandske diplomater og ansatte i FN-systemet. Selv om vi hadde en viss peiling på FNs programmer og særorganisasjoner fikk vi virkelig innblikk i hvor mangfoldig FN er. De jobber målrettet mot “alle verdensproblemer”, definert som tusenårsmålene, men er en veldig tungrodd organisasjon. – Jens Stoltenberg har ledet en gruppe som jobber for å effektivisere FN, og det er nødvendig, men også det tar lang tid. FN er langt mer enn blå hjelmer og UNICEF for å si det sånn… Det første vi fikk høre var at det bare var å glemme å prøve og huske alle forkortelsene – FN er verdensrekordholder i forkortelser – MDG, UNIFEM, UNICEF, UNDP, OCHA, SG, GA, ECOSOC osv.. Disse har jeg lært meg, og i tillegg er det minst 100 til… Vi møtte i løpet av uka både lederen for OCHA som koordinerer humanitær hjelp i kriserammete områder (Jan Egeland-kontoret), og en av direktørene i UNDP som er FNs utviklingsprogrammer rundt om i verden. I tillegg hadde vi møter og foredrag med alle diplomatene ved den norske FN-delegasjonen i NY, så vi fikk høre om diplomathverdagen, og hvordan Norge forholder seg til ulike spørsmål som FN jobber mot – det var veldig spennende. Norge har en sterk posisjon i FN-systemet. Norge er en stor økonomisk bidragsyter, og vi blir sett på som reale og ryddige i måten vi forholder oss til sakene som FN jobber mot. Diplomati handler om “dealing og wealing” – og Norge har ord på seg for å være rettferdige i måten vi forhandler. Mange nasjoner er bundet av lojalitet til store grupper (EU, G20, G77 osv), men Norge er frie til å mene det vi vil. Samtidig setter Norge som regel ikke egeninteresser foran FNs prinsipper – noe andre land har en tendens til å gjøre (uten å nevne navn…). Vi blir sett på som litt naive og godtroende i forhold til troen på FN, og troen på de humanistiske verdiene som ligger til grunn for menneskerettighetskonvensjonen, men som en av diplomatene sa: “Det er da ikke noe galt i å være naiv en gang i blant…” Det som gjorde sterkest inntrykk i løpet av uka var ei jente fra Uganda som het Grace. Hun ble som 12-åring kidnappet fra internatskolen hun gikk på og tatt med inn i Kongo som barnesoldat. Soldatene fikk ikke mat og drikke, så det måtte de skaffe seg ved å true, skyte og drepe sivile i Kongo. Hun ble voldtatt jevnlig av det mannlige befalet, og måtte etterlate venner/venninner som var blitt syke eller skadet for å dø. Hun klarte å rømme over grensa til Uganda igjen etter 7 mnd, og ble tatt hånd om av noen damer i en liten landsby ved grensa. Hun klarte å fullføre utdannelsen sin, og har i dag en universitetsutdannelse. Hun satt i Sikkerhetsrådet foran hele panelet – Ban-Ki-Moon, og utenriksministre fra flere land og fortalte sin historie. Da hun avsluttet talen sin med følgende apell, rant det tårer fra alle i rommet: “Høyere enn dette kan jeg ikke kommme – det er dere som har makt og ansvar for å få slutt på bruk av barnesoldater og seksuelle overgrep som våpen i krig – husk at jeg bare er stemmen til tusenvis av barn som opplever dette hver dag, og som mister barndommen og livet sitt. Husk at disse barna har navn og ansikter, og retten til et liv i frihet – dere har muligheten til å gi dem det.” Vi var tilhørere på dette møtet i Sikkerhetsrådet. Tema var barn i væpnete konflikter, og var oppfølgingen av en rapport fra Generalsekretæren. Det gjorde veldig sterkt inntrykk å høre på toppnivå hva slags retorikk de brukte, og hvordan de ulike landene posisjonerte seg. ..og selvsagt var det stas å sitte i samme rom som Generalsekretæren og alle de andre representantene fra FNs medlemsland. Mange stiller spørsmål om hvorfor FN ikke gjør noe i konfliktene som foregår rundt i verden – for eksempel Sri-Lanka, Zimbabwe, Sudan, Kongo, Tibet osv. Det mange ikke vet er at det såkalte “statsuverenitetsprinsippet” som er et av fundamentene for FN-charteret som hindrer FN i å gå inn i disse konfliktene. Dette prinsippet legger til grunn at alle stater skal bestemme selv om FN skal være tilstede i landet, og i de nevnte konfliktene er statslederne klare på at de ikke vil ha et FN-nærvær. Det andre som hindrer FN i å gjøre noe i disse konfliktene er et annet av grunnprinsippene. FN ble opprettet for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. De aller fleste av konfliktene i verden i dag er interne kriger (borgerkriger) som ikke involverer andre land enn deres eget. Derfor har heller ikke Sikkerhetsrådet mulighet til å bestemme seg for å overprøve landets egen statsleder. Jeg må takke FN-sambandet for at jeg fikk mulighet til å være med på denne turen. Det har vært utrolig lærerikt, interessant, spennende, inspirerende og gitt nye perspektiver på mye av det som virker så enkelt å fikse.. men denne turen er nok et eksempel på at “dess mindre en vet – dess mer bastant og fordomsfull blir man”. Jeg er blitt mer nyansert og mindre fordomsfull i mange sammenhenger i løpet av disse 10 dagene i NY – både faglig og personlig. Dagene har vært stappfulle av program og hodet er fullt av inntrykk. Det tar nok noen dager å “komme ned på jorda” igjen. Akkurat nå virker det veldig fjernt at jeg skal ha norsk med klassen min om bare noen timer :) 
Vi lever i tiden og forventer effektivitet!Du verden saa mye man kan rekke paa to og en halv dag i New York! Vi har faatt god oversikt over hva byen kan tilby naa, og vi mangler ikke muligheter. Hit maa man nok reise mange ganger for aa faa med seg alt man vil.. I gaar var vi paa shopping og vandret i gatene i Greenwich Village. Det er helt komisk hvordan man hele tiden har foelelsen av aa vaere i en film.. Det er saa mange kjente steder fra filmer og TV-serier at det blir helt komisk aa tenke paa. T-banen, taxiene, Rockefeller Center, Broadway, Times Square – alt virker kjent paa en helt merkelig maate. – og vi koser oss faelt. Vi har faatt med oss at det er svine-influensa-panikk i Norge ogsaa – da kan dere kikke innom CNN, og se hvordan det er her – OH MY GOD som exen til Ross i Friends ville sagt:) Den andre store saken i nyhetene handler om en mor som klikka paa sine to doetre paa 10 og 12 som kranglet i baksetet; Mor fikk nok og sa: -ut av bilen – dere kan gaa de 3 km hjem! Som sagt saa gjort ungene stod paa fortauet.. der kom onkel blaa – mor ble arrestert for aa sette ungene ut av bilen, og risikerer naa fengselstraff! puhh – glad jeg bor i Norge.. Kunne forsaavidt bodd litt i NY, da, for det er en helt fantastisk by. Her finnes det ikke noe ‘mainstreem’ – alt er lov / det er saa mye farger, stiler, nasjonaliteter og stoerrelser at det er ingen som skiller seg ut.. skulle onske det var litt mer saann paa Gran ogsaa! I morra begynner alvoret, da er det paa med drakt og klart for full dag med forelesninger og moter og omvisning osv.. det blir kjempespennende..
Vel framme i the big appleMarthe og jeg er endelig framme i NY, og det var ingen som motte oss paa flyplassen og sa: /tulla!! Heldigvis.. Sjaaforen vaar var ikke av det mest meddelsomme slaget, og som de pliktskyldige nordmenn vi er satt vi der baki taxi’n mens sjaafoeren viftet med lommelykt og satte opp panseret for aa liksom unnskylde at han stod stille midt i trafikken.. Vi kom da fram til slutt, og Marte og jeg er installert i 39. etasje.. utsikten er det ikke no aa si paa.. Vi har travet rundt i byen og proever aa holde oss vaakne saa lenge vi kan.. Mer i morra.. Vi var vaakne lenge, helt til 23 (altsaa 5 paa morran norsk tid), men etter 2 Cosmopolitan i hotellbaren var det slutt paa energien. Det blir litt mye for to gardkjerringer fra Hadeland aa komme til en metropol som dette! Enda mitt sovehjerte pleier aa virke ganske bra, var begge to lys vaakne i dag kl 05:30, og planleggingen av en ny dag begynte med en gang. Det mangler ikke paa muligheter for to damer med VISA-kort i veska!! En gigantisk NIKE-store, og et designer-outlet skal snart faa merke at damene er i by’n! Fortsettelse folger!
Skole for elevene, eller..?Jeg leser med stor interesse argumentene som blir brukt når det gjelder byggingen av den nye videregående skolen på Hadeland. Jeg har sjelden sett maken til variert og kreativ argumentasjon i en sak. Loven sier at elevene skal ha mulighet til å bygge sitt eget utdanningsløp, slik at de står best mulig rustet til å ta fatt på høyere utdanning. Det betyr at de skal kunne velge fag og fordypning slik at det passer best mulig med den videre utdanningen de vil ta. Med tre skolesteder som i dag har skolene verken lærere, rom eller elever nok til å tilby alle kursene/fagene de skal. Med to skolesteder vil de heller ikke ha mulighet til å tilby alle kursene/fagene som elevene i følge loven har krav på. Det er fordi det ikke vil være stort nok elevgrunnlag til å sette i gang alle fagene. For at et fag skal bli satt i gang må et visst antall elever søke seg dit. Grunnen til at det er slik er at det krever både lærere og rom, og for at det skal være forsvarlig å sette i gang kreves det fulle klasser. Kreative løsninger med elever som pendler mellom skolene er prøvd ut i dag – det er elevene lite fornøyd med. Hvis man samler alle utdanningsprogrammene under ett tak vil elevene få de aller beste forutsetningene for å skreddersy sin egen utdanning. Skolen kan tilby langt flere fagkombinasjoner og lærerne kan utnytte sin kompetanse maksimalt. Et topp moderne skolebygg med alle teknologiske muligheter og spesialrom vil også bidra til at elevene får de beste forutsetningene. Det at Hadelands innbyggere (fra Bjoneroa til Harestua) får ei ”storstue”, et idrettsanlegg og et topp moderne bibliotek på kjøpet må jo være til beste for alle? Slik planene er i dag skal skolen bygges for 850 elever. Mange påstår at dette er 100 plasser for lite. Pr. 1. oktober går det 799 elever på Hadeland videregående skole. Det finnes ca. 820 plasser, men alle klassene er ikke fulle. De 100 plassene som ”mangler” er tiltenkt elever fra Jevnaker som i dag går på Ringerike videregående skole. Skolen i Hønefoss skal også bygges ut og moderniseres, så jeg er vel rimelig usikker på at de velger skole på Gran fremfor Hønefoss. Jeg tror det uansett er lettere å påvirke politikerne til å bygge èn skole med plass til alle, enn å begynne prosessen helt fra bunnen av. Jeg personlig synes også at beliggenheten kunne vært mer gunstig, men den avgjørelsen tror jeg også det er for sent å gjøre noe med. To skoler vil ikke gi elevene et fullverdig skoletilbud slik som gruppa bak underskriftskampanjen påstår – det vil redusere mulighetene for dem som er viktigst: ELEVENE som skal gå på skolen.
Et lite regnestykke...Til deg som vurderer å stemme FrP på grunn av at de vil sette ned bensin/dieselavgiften, her er et lite regnestykke som du bør ta med i vurderingen: Ifølge OFV (Opplysningsrådet for Veitrafikken) er gjennomsnittlig kjørelengde for en personbil 13.700 kilometer i året. Gjennomsnittlig forbruk er 0,7 l pr. mil. For hver krone i endring i prisen på drivstoff vil dette utgjøre 959,- kroner i året. Samtidig vil FrP (i følge partiprogrammet på www.frp.no): • ”Det ikke en prioritert offentlig oppgave å drive barnehager. Dette må i størst mulig grad overlates til frivillige organisasjoner og private. Alle godkjente barnehager skal likestilles fra det offentliges side.” For meg som er småbarnsmor er avveiningen ikke vanskelig: I tillegg er jeg sikker på at jeg kommer til å oppfordre dem til å bli med på fritidsaktiviteter som håndball, fotball, korps og dansing – men det koster allerede, både i kontingenter og dugnadsinnsats – hvordan skal det bli når all offentlig støtte forsvinner? Jeg synes at en kinotur i ny og ne er koselig, og teater er noe jeg bevilger med av og til, men kommer det opp i mange hundre kroner pr. billett er det noe som vil bli nedprioritert. I sum vil dette føre til at både mitt og barna mines fritidstilbud blir ”dårligere” enn nå – og samtidig lever vi i en verden der forurensing fra eksos i følge SSB utgjør 1/5 av utslippene av klimagasser. Jeg er sikkert på at jeg ”sparer” mest på å betale bensinavgiften, jeg – hva tror du?
Min frihet - mitt ansvarFrihet – Rettigheter – Ansvar, det er tre viktige stikkord i samfunnet vårt. Vi er veldig gode på å verne om vår egen frihet, og vi kvier oss ikke for å kreve det som vi har rett og krav på – men hvordan er det med ansvarsfølelsen? Hver og en av oss har stor frihet i Norge – vi kan si hva vi vil, vi kan tro på hvilken Gud vi vil, vi kan i veldig stor grad velge for vårt eget liv (utdanning, samlivsform, politisk standpunkt, bosted, fagforening osv) og vi kan velge hvem vi skal ta hensyn til når vi gjør valgene… Så hvem tar vi hensyn til når vi bruker friheten vår? ”Jeg har lyst til at skråningene rundt huset skal bli fort grønne, og bråtebrenning plager jo ikke meg – så jeg fyrer av en fyrstikk…” Er det greit å tenke sånn? Politikerne har i mange år vært veldig fokusert på de to første – å love friheter og rettigheter. Det frister oss som velgere. Rett til 12-årig skolegang, rett til barnehageplass, rett til fritt sykehusvalg, rett til enerom på aldershjem, rett til tilrettelagt opplæring – lista blir lang. Her er ett eksempel på konsekvensene det kan få når en rettighet ikke følges opp med et ansvar. Som lærer på en ungdomsskole møter jeg hver dag mange elever som ikke er motivert for å gå på skolen. Jeg har et lovfestet krav på meg til å gi alle elevene opplæring som er tilpasset hver og en sine evner og behov. Det vrir jeg hodet mitt hver dag for å få til. Så møter jeg en del elever som sier at de ikke har noe mål i livet. ”Jeg kommer inn på videregående uansett, og jeg vet ikke hva jeg vil bli, så er det egentlig det samme om jeg kommer inn på idrettslinja eller ”tømrer’n”. ”Det er jo uansett ikke så farlig, for hvis jeg ikke får jobb, så får jeg jo like mye i trygd som hvis jeg jobber…” En tankerekke som er lett å følge i en ”fjortis” sitt hode. Men hva forteller det om samfunnet vårt? I en ideell verden hadde alle elever hatt en indre motivasjon for å lære, en indre drivkraft som gjorde at skolen ble et interessant sted å være for alle – men dessverre har ikke alle den drivkraften. ..og tro meg – vi som er lærere prøver hver dag å hjelpe elevene å finne en slik drivkraft. Vi forteller dem dette hver dag, men vi har ingen ”bevis”. Vi ønsker at elevene skal være kritiske og gjøre seg opp sin egen mening, så mitt ord er ikke på noen måte en ”sannhet”. Karakterer betyr i realiteten ingen ting for disse elevene, de kommer jo inn på videregående uansett. Drømmejobben er de ikke oppfordret til å sikte seg inn på. ”Vent å se”, ”Du kan ombestemme deg hvis du velger feil”, ”Ikke stress med å etablere deg – ha det gøy først”. Alt er vel og bra, men uten at de føler at det de gjør har betydning, så vil de heller aldri ta valg på annet grunnlag enn det som til enhver tid passer dem selv best – og det er ikke nødvendigvis det som passer best for samfunnet rundt. Kanskje vi trenger å stille noen krav? Opptakskrav til videregående, minstekrav til karakterer i enkeltfag for å komme inn på den linja du vil inn på? God i orden og oppførsel? Politikere på tvers av partier og ideologier har glemt ansvaret. I tillegg til å gi rettigheter må politikere også gi ansvar.
Om foreldrenett.no og demokrati...Sitter gråtkvalt og hoderystende og leser “forklaringen” på foreldrenett.no der de bruker demokrati og toleranse som verdigrunnlag for sine holdninger. En annonsekampanje i VG som stigmatiserer og mobber alle som ikke er vokst opp i en A4-familie med mor og far og barn – det er liksom forenlig med demokrati og toleranse…?? Tenk at det fortsatt finnes folk som på fullt alvor mener at demokrati er noe som er fint så lenge det passer med deres egne verdier… og at toleranse er å lære barna sine hva som er riktig i forhold til de samme verdiene. Foreldrenett.no er i sin fulle rett til å mene at de kristne verdiene er de som er viktigst. De er også i sin fulle rett til å mene at barna deres skal oppdras i den kristne tro. Det de bommer på er å mene at hele samfunnet skal mene det samme som dem selv. Det handler om respekt… Respekt for de som mener at det kanskje er andre Guder som er den sanne. Ved å sette inn slike annonser bidrar de jo til akkurat det motsatte av det de hevder er grunnleggende: Demokrati – religionsfrihet, ytringsfrihet og individets rett til å bestemme over seg selv. Toleranse – viljen til å tåle, altså leve med, de av andres meninger, holdninger og handlinger som man selv ikke aksepterer. Det som kommer fram gjennom annonsen og nettsiden er jo nettopp at de ikke evner å gi folk myndighet til å bestemme over seg selv, og at de ikke kan tåle at andre handler på en måte som de selv ikke aksepterer. Trist, men sant…
| ||
Reidunbloggen er en sone på Origo.